Bussturen gikk greit bortsett fra at varmeapparatet ikke virka så det ble ganske kjølig etterhvert. Da vi kom fra stakk vi innom ei beduinsjappe hvor vi fikk i oss litt varm te. Og vanter, luer, skjerf og ullponchoer ble handlet inn!
Vi fikk utdelt lommelykter og la i vei i stupmørke ca 02.45. Vi gikk en annen vei enn den mest trafikkerte så vi så ingen andre i starten. Det var fin sti oppover og etterhvert fikk vi varmen i oss. Det var litt spesielt å gå der uten å se annet enn stjerner på himmelen og konturene av høye fjell på begge sider. Det er mulig det var en fordel at vi ikke kunne se hvor langt ned det var :-O
Etter noen km kom vi til den første kaffestoppen, der var beduinene igang med å selge te, kaffe, snickers og andre ting. Der møtte vi også på andre på vei opp, mengder med japanere, små damer med dynekåper og håndveske og like små, men litt rundere, menn med fotoapparat! Og et stort antall kameler som lå "parkert" langs stien.
Etter en liten rast fortsatte vi videre oppover og nå begynte det å bli mer stigning. Etterhvert kom vi til trappene og videre oppover bar det.
Da vi nærmet oss toppen på 2285 m.o.h så vi flere flekker med snø og vi hørte mennesker som sang. Det ble gjort et forsøk på "vi vandrer med freidig mot" men de fleste hadde kanskje nok med å puste opp trappene.
På toppen var det et lite greskortodoks kapell, noen beduinboder hvor de solgte stein (!), hundrevis av japanere og en fantastisk utsikt. Vi leide madrass til å sitte på og et pledd og satt for å vente på soloppgangen.
Det var et helt utrolig farvespill på himmelen før sola viste seg og det klikka jamt i kameraer!
Utsikt ned til dalen. Den høyeste og luftigste doen jeg har vært på :-)
Etter soloppgangen (som jeg gikk glipp av siden jeg bare var nødt til å finne et anstendig sted for å tømme overskuddet av vannet jeg hadde helt i meg på vei opp! Den doen var forøvrig en opplevelse i seg selv!) skulle alle ned igjen og det ble litt køgåing ned trappene. Rart å se omgivelsene der vi hadde gått opp i mørket!
Trappene nedover.
Vi passerte mange kameler på vei ned og fikk stadig tilbud om transport ned men jeg så ingen som takka ja til tilbudet.
Stien sett fra toppen...... og sett nedenfra og oppover
Høyt oppe går stien. Vi nærmer oss klosteret
Vel nede passerte vi Katarinaklosteret hvor Moses brennende busk fortsatt vokser! Det var meninga at vi også skulle innom her. Dessverre var det av en eller annen grunn stengt så vi kom ikke inn for å se.
Hele gjengen foreviget foran klosterhagen.
Guiden Mohammed med sin kone fra Sunnmøre :-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar