Endelig skulle jeg sykle Rallarvegen igjen, det var 11 år siden forrige tur og jeg har hatt lyst til å sykle den igjen flere år men noe har alltid kommet i veien. Men nå skulle det gjennomføres, denne gang med hund!
Iain ble overtalt (det var slett ikke så vanskelig :-)) til å bli med og satt igang med å skaffe sykkel, sykkelvesker og annet nødvendig utstyr (sorry, at jeg glemte å tipse om GelPad :-o).
Vi dro oppover til Ustaoset en tidlig fredag. Det var fint vær med sol og mest blå himmel.
Da toget kom fikk vi først beskjed om at det ikke var plass. Men av en bløthjerta konduktør med hundeskrekk fikk vi lov til å være med i sykkelvogna :-) Vi fikk stabla alt inn og turen var starta!
Finse var vårt startsted for syklinga pga hundene, vi antok at 35 km til Myrdal ville være nok for dem.
Bagasjen ble pakket på syklene og vi var igang.
Fjellet viste seg fra sin beste side og vi fikk en eventyrlig start.
Det var noen snøfonner igjen langs veien som måtte forseres. Det gikk stort sett greit, vi tråkka ikke igjennom og det var spor som bare var å følge.
Etter å ha sykla 18 km fant vi en fin plass å slå opp teltet. At ingen andre hadde valgt den plassen skjønte vi ikke før vi oppdaga flokken av en million fluer :-/
Jeg var litt spent på hvordan det ville bli å overnatte to voksne og to rottweilere i et tremannstelt! Hundene ble lagt i midten og vi ble trykt opp i hver vår side, joda det ble plass. Det gikk greit hele natta bortsett fra at jeg våkna ett par ganger med en labb i ansiktet :-)
Lørdag 04.08.07:
Lørdag våkna vi til skikkelig blåst, det kom noen skikkelige kast og teltstengene ble helt vridd. Jeg ble imponert over at de holdt :-) Da det slutta å blåse, starta regnet. Først litt lett yr også dro det mer og mer på.
En tunnell passa fint som pauseplass før vi starta på den mest dramatiske delen av Rallarvegen;
Klevagjelet.
Det var ikke bare jevn underlag så syklene og bagasjen fikk rista seg på veien. Den ene skruen til bagasjebæreren til Iain forsvant så han måtte til og reparere litt underveis.
Etter 20 km sykling/trilling kom vi oss opp til Myrdal stasjon, passe våte siden regntøy er for pingler (!) Vi trodde jo vi skulle komme med et tog ganske snart. Men det var helt feil. Toget kom ikke før om 4t og da kunne vi _kanskje_ få være med! Så der satt vi da, ute, kalde og våte , kunne jo ikke gå inn og la hundene være alene ute. Det var en strøm av turister som kom fra Flåm, tviler på at japser har sett hund med dekken før for de ble stadig fotografert :-)
Rallarvegen er flott og det var ikke noe problem å sykle der med hund. Det var såpass lite trafikk av folk at vi kunne la de løpe løse stort sett hele veien.
På tross av en noe fuktig avslutning var det en flott tur. Og det blir helt sikkert ikke 11 år til neste gang :-)
Ut med duppen og opp med nisteboksen! Blir jo sulten av å være på tur og dessuten pleier det alltid å nappe når en har kaffekoppen i den ene handa og noe å tygge på i den andre! Og mens jeg satt og tygde på spekeskinke ser jeg noen rare bevegelser i stanga. Oiii, det napper jo! Med ny, ganske myk stang var jeg litt usikker på om jeg kunne lande fisk med den og nappa med meg håven opp av sekken. Heldigvis!
